Jeg tenkte at noe måtte gjøres. "  Selv etter år med fransk snakker hver eneste  5-åring i Marseille bedre  fransk enn jeg!"   Og de vet jo ikke  hva grammatikk er..





Litt om grunnlaget for vår metode

Forskning har vist at det er 2 forskjellige prosesser for lydbehandling i hjernen vår. En behandler de fleste lyder, for eksempel bilyder, musikk (med mindre du er utdannet musiker), bjeffende hunder og syngende fugler.
Disse lydene kommer til senteret for ordgjenkjenning i hjernen innen ca 200 millisekunder. Der identiseres lydene som tale/ikke-tale.

Den andre prosessen er spesielt tilpasset språket og kan behandle lyden av ord og setninger vi allerede kan flytende innen ca 100 millisekunder, altså  betydlig raskere.

Nøkkelen til denne hastigheten får man ved hyppig trening. Ukjente ord og såkalte fonemer enten avvises eller lagres som en allerede kjent språklyd.

En konsekvens er at disse fonemer ankommer forvrengt eller for sent, og oppfattes ofte i feil rekkefølge. Hjernen din er ikke i stand til å gjenkjenne ord i en ukjent, fremmed språk, helt enkelt fordi den ikke gjenkjenner enkelte lyder/fonemer.
Det påvirker også uttalen. Hjernen justerer lyden til det som den tror ligner en allerede kjent lyd, og det er derfor du  "snakker tysk på  trøndersk".

Du snakker med en aksent som ligner på ditt eget språk.


Problemet med den tradisjonelle metoden for undervisning i språk er slik at man fra starten av satser nesten 100% på vokabular og grammatikk og vier svært lite oppmerksomhet til den viktige ordlyden i det nye språket. Dermed lærer man aldri å oppfatte talespråket som er grunnlaget for alt. Undervisningen er også bevisst fokusert på skriftspråket, hovedsakelig fordi det er lettere å organisere undervisningen i et klasserom.

SoToSpeak har utviklet en metode som lærer hjernen din til å gjenkjenne lyden av et nytt språk. Hvert språk har sitt eget sett av fonemer. Vokalene er litt forskjellig på forskjellige språk. "A" i norske skiller seg fra "A" på engelsk.
Japanerne vet ikke hvordan man skiller mellom "R" og "L". De har en konsonant i sitt språk som har likheter med begge, men et japansk øre ikke kan høre forskjell. Fordi det ikke er trent til det.
Å lære å oppfatte forskjellen er ikke så lett, men det er fullt mulig hvis du forstår hvordan trening påvirker hjernen.


Hvis du ønsker å lese mer om det vitenskapelige grunnlaget, klikk på "Vitenskapen bak STS" i menyen på toppen.





Om du vil vite litt mer...

Litt om FONEMER

I talespråk er fonem en grunnleggende, teoretisk enhet – det minste lydsegmentet som kan endre betydningen av et ord. Når fonologer skal kartlegge hvilke fonemer et språk inneholder forsøker de å finne minimale par – to ord med ulik betydning som skiller seg fra hverandre med bare én språklyd.
Innen lingvistikk er det ulike syn på hva fonemer er og hvordan et gitt språk bør analyseres i fonemiske termer. Men et fonem blir vanligvis regnet som en abstraksjon av et sett språklyder (foner) som blir oppfattet som likeverdige i et gitt språk eller dialekt. Språklyden /r/ blir regnet som ett fonem på norsk, men kan uttales som to ulike allofonerskarre-r ([ʁ]) eller rulle-r ([r]). Fordi betydningen er akkurat den samme uansett hvilken uttalevariant vi velger, regnes begge r-lydene for å høre til det same fonemet.
Studiet av systemer av fonemer er en viktig komponent i den grenen av lingvistikken som kalles fonologi.